Miljøresultater – Miljørapport

Miljøarbeidet i departementsfellesskapet avgrenses til den daglige driften av departementene. Miljø er viktig for departementene og regjeringen, og miljøvennlig drift av departementsfellesskapet er en naturlig følge av dette.

Statistikken som presenteres viser progresjonen mot miljømålene, samt prestasjoninnenfor nøkkelområder som EMAS-forordningen pålegger oss og holde oversikt over.

Avfall

I departementsfellesskapet har vi et todelt fokus på avfall. Vi skal minimere total avfallsmengde og kildesortere så mye som mulig av det vi vi produserer.

Fig. 1: Totale avfallsmengder

Siden 2017 har DSS og departementenes avfallsmengde økt med 19,5%. Statistikken viser derimot en reduksjon i total avfallsmengde fra 2017 til 2018, etterfulgt av en økning fra 2018 til 2019. Noe av årsaken til denne økningen i 2019 kan skyldes utflyttingen fra Y-blokka og ombyggingen av lokalene i Akersgata 64. I desember 2019 oppstod det også en feil i kjølerommet i Akersgata 59, som bidro til et økt matsvinn på ca. 7,5 tonn.

Fig. 2: Sammenlagte avfallsmengder

Når den totale avfallsmengden endres, påvirker dette kildesorteringsgraden. Når større reduksjoner skjer kun fra en fraksjon, vil dette påvirke kildesorteringsgraden negativt. Når større økninger i avfallsmengder tilfaller kun en fraksjon vil den påvirkes positivt.

Fig. 3: Sammenlagt kildesorteringsgrad

Kildesorteringsgraden i departementsfellesskapet har, siden 2017 variert svært lite. Kildesorteringsgraden har hatt en prosentvis endring på 0,75 % siden 2017. Til tross for store endringer i totale avfallsmengder, så tyder kildesorteringsgraden på at tilnærmet alle fraksjonene øker i omfang.

Fig. 4: Samlet opplag av regjeringsdokumenter

Antall opplag av regjeringsdokumenter er gått ned. Bakgrunnen for denne nedgangen er at man i større grad har gått over til digitale arbeidsprosesser, som gjør at det printes færre fysiske eksemplarer. I dag printes kun fysiske eksemplarer på forespørsel, som igjen bidrar til mindre overskudd som blir til avfall, unødig lagerhold, samt unødvendig ressursbruk i departementsfellesskapet.

Fig. 5: Gjenbruksprosent på innlevert IKT utstyr

IKT-utstyr i departementsfellesskapet byttes ut i ulike intervaller. Det vil si at det enkelte år ikke er noen innleverte IKT-enheter og dermed ingen gjenbrukt, mens året etter kan samtlige være levert inn og alle være gjenbrukt. Det er viktig å understreke at det i avtalen om IKT-utstyr inngår en ordning for gjenbruk og gjenvinning. Enheten kan gjenbrukes i sin helhet etter at innholdet er slettet, bestanddelene gjenvunnet eller forsvarlig avhendet.

Fig. 6: Gjenbruks- og gjenvinningsprosent for IKT-utstyr

Gjennom returordningen med leverandør har vi sett en økende grad av gjenbruk og en nedgang i gjenvinning. Dette vil si at våre IKT-produkter gjenbrukes i større grad i sin helhet, fremfor at de plukkes fra hverandre og gjenvinnes til nye produkter. Dette er positivt og reduserer klimagassutslipp. Figuren viser både hvor stor andel som gjenbrukes og hvor stor andel som gjenvinnes. I tillegg kan vi se av grafikken at kun 2% av IKT-utstyret som ble levert inn i 2019 hverken lot seg gjenbruke eller gjenvinne.

Fig. 7: Kopipapirforbruk

Figuren viser hvor mye kopipapir som forbrukes i departementsfellesskapet. Frem til 2019 har dette forbruket gått ned frem til statistikken viser en økning i 2019. Bakgrunnen for denne økningen er at tall fra Forsvarsdepartementet, Statsministerens Kontor og Utenriksdepartementet først ble en del av datagrunnlaget i 2019.

Flyreiser

Departementsfellesskapets flyreiseleverandør har i overgangen fra 2018 til 2019 endret sin utregningsmetode for klimagassutslipp ved flyreiser. I perioden frem til 2018 benyttet de metoden SAS ved utregning. Tallene for flyreiser og klimagassutslipp for 2019 er utregnet ved bruk av standardmetoden utviklet av det britiske Departement of Environment, Food an Rural Affairs (DERFA). DERFA-metoden tar bedre høyde for størrelse på transportmiddel, reiselengde og reisetid, og øvrig ressursbruk under hele reisen. På denne måten vil det gi et mer presist tall for hvordan våre tjenestereiser belaster miljøet.

Dessverre er det ikke mulig å sammenligne flyreisetall fra 2018 og tidligere med de nye DERFA-tallene. Denne endringen gjør det derfor umulig for oss å vite hvorvidt det er skjedd en reduksjon eller økning i antall reiser i løpet av 2019.

Fig. 8: Flyreiser 2019

Som et tiltak for å begrense flyreiser i jobbsammenheng, har departementsfellesskapet de siste tre årene satset på videokonferanser. I den sammenheng har utstyr til dette blitt rullet ut i alle felles møterom, markedsføring av tilbudet har blitt gjort, og opplæring og støtte er tilgjengelig fra DSS, som har ansvaret for tilbudet.

Det er nødvendig å understreke at det som i figur 8 fremlegges som antall flyreiser ikke alltid vil samsvare med det antallet som bestilles. For eksempel vil en reise med mellomlandinger faktureres som en reise, mens samme reise i de klimaregnskapet regnes som flere turer.

Det arbeides i alle departement og DSS med å få de felles miljømålene inn i interne rutiner. Det foregår også et særlig arbeid med å få flyreisemålet inn i departementsfellesskapets felles policy når det kommer til tjenestereiser. Det vil dog ta tid før effekten av slike tiltak synes i statistikken.

Kun tall for 2019 er tilgjengelig da reiselivsleverandør har endret utregningsmetode for karbonutslipp fra flyreiser. Dette har gjort at tall fra 2018 og tidligere ikke er sammenlignbare med tall fra 2019, og tallene som vil komme senere. Alle departementene og DSS omfattes av tallene i grafikken.

Fig. 9: Utslipp av CO2 fra flyreiser

Videokonferanser

Det er ikke mulig å fastslå hvorvidt bruk av videokonferanser har en direkte sammenheng med utviklingen innen antall flyreiser. Vi tror likevel tilbudet om videokonferanse kan være med på å begrense reisevirksomhet i jobbsammenheng.

Fig. 10: Gjennomførte videokonferanse-samtaler

Anskaffelser

For å sikre ivaretakelse av samfunnsansvar i nye anskaffelser, gjennomføres det i oppstarten av en anskaffelsesprosess en risikovurdering av varen/tjenesten som skal anskaffes. I risikovurderingen vurderes sannsynligheten for at anskaffelsen vil ha negative konsekvenser for lønns- og arbeidsvilkår, sosiale og etiske hensyn og/eller klima og miljø. Om dette er tilfelle, skal det stilles krav til leverandørene ved å sette kontraktsvilkår, kvalifikasjonskrav eller tildelingskriterier som forebygger risikoen ved anskaffelsen.

I 2019 ble 13 anskaffelser risikovurdert og av disse ble 5 vurdert til å være «risikoanskaffelser» av hensyn til miljøpåvirkning. Dette betyr at anskaffelsen innebærer kjøp av varer eller tjenester som kan være miljøbelastende (f.eks. i form av utslipp, ikke-fornybare ressurser, kjemikalier m.m.). I disse 5 anskaffelsene ble det stilt miljøkrav i konkurransene i form av krav til miljøledelsessystem hos leverandørene, krav til egenskaper ved produktet/ytelsen og/eller krav til avfallshåndtering og avhending av produkter. DSS gjennomfører årlige stikkprøvekontroller av ivaretakelse av samfunnsansvar i kontrakter.

Det å vurdere og å fremstille kvantitativt hvorvidt miljøkrav i anskaffelser er gode, er noe vi anser som lite fruktbart. Dermed vil vurderingen av måloppnåelse innenfor anskaffelser forbli en kvalitativ vurdering uten tidsbegrensning gjennomført i et tverrfaglig samarbeid i departementsfellesskapet.

Innkjøp

Departementsfellesskapet har satt som mål å oppnå en miljømerkingsandel på 30 prosent innenfor produktkategoriene møbler og forbruksartikler.

Fig. 11: Innkjøp av forbruksartikler

Innkjøp av miljømerkede forbruksartikler har forholdt seg noenlunde stabilt. I kjøpsprosessen erfarer vi at innkjøper møtes av en del villedende informasjon. I henhold til EMAS anses kun miljømerker som har blitt verifisert av en uavhengig tredjepart som gyldig i denne statistikken. Om miljømerker uten denne kvalitetssikringen hadde vært gyldig hadde miljømålet allerede vært nådd. Dette viser dermed viktigheten av kommunikasjon i miljøarbeidet.

Fig. 12: Innkjøp av møbler

Markedet for miljømerkede møbler er langt mindre enn for forbruksartikler. Det er kun et fåtall møbler som innehar en tilstrekkelig miljømerking og departementsfellesskapet som kunde, spør gjerne etter spesifikt møblement på grunnlag av andre kriterier enn miljø. Eksempel på dette kan være nye deler til eksisterende møbler, samme stoler som de som allerede finnes i lokalene. Dette påvirker dermed andelen miljømerkede møbelinnkjøp.

Det vil fremover arbeides med å utvikle en målrettet strategi for miljøvennlige innkjøp for departementsfellesskapet.

Øvrige miljøindikatorer

I tillegg til å holde løpende oversikt over vesentlige miljøaspekt ved departementsfellesskapets drift, krever EMAS forordningen at alle sertifiserte virksomheter skal overvåke utviklingen innenfor forbruk av vann, energi og vår påvirkning på biologisk mangfold.

Fig. 13: Vannforbruk

Å holde oversikt over departementsfellesskapets forbruk av vann er noe vi er pålagt igjennom EMAS-forordningen. Som leietaker vil alle tiltak som går på infrastruktur tilknyttet vann eller vannløsninger være et samarbeid mellom departementsfellesskapet og gårdeierne

Fig. 14: Energiforbruk per kvadratmeter

Som vist i figur 14 har forbruket av energi per kvadratmeter holdt seg på et stabilt nivå. Dette gjelder både strøm og fjernvarme. Bakgrunnen for økningen i 2019 er at Kirkegata 19 for første gang ble inkludert i beregningene.

Som huseier for størsteparten av departementsbyggene, har Statsbygg en rekke miljømål knyttet til energieffektivitet. De arbeider kontinuerlig med å forbedre den grunnleggende infrastrukturen som er direkte avgjørende for hvor mye energi departementsansatte bruker i løpet av en arbeidsdag. Departementsfellesskapets bidrag innebærer gode rutiner for å slå av lys og på innkjøp av utstyr med lavt energiforbruk.

Bygningenes klimafotavtrykk

Ettersom at departementsfellesskapet driver kontorvirksomhet, har driften i liten grad direkte påvirkning på lokalt eller nasjonalt biologisk mangfold. Vi tar likevel høyde for miljøkonsekvensen tap av artsmangfold vil ha, og arbeider derfor for å begrense til hvor stor grad departementsdriften bidrar til en negativ utvikling.

Biodiversitet inngår som en av flere miljøkonsekvenser fra vår aktivitet i miljøkartlegginger, og påvirker dermed hvilke varer vi kjøper og hvilken mat kantinene serverer. Det stilles spesifikke krav rettet om biologisk mangfold i kantinekontrakten. Det har også blitt stilt spesifikke krav knyttet til biologisk mangfold i departementsfellesskapets avtale på innvendige planter og blomster.

Utover dette så overvåkes arealet hvert årsverk i departementsfellesskapet benytter. Dette tenker vi at kan si noe om vår arealutnyttelse. Bygningsmassen som departementene benytter varierer lite. Derfor vil variasjoner i antall årsverk i stor grad være det som gjør utslag på hvor store areal hvert årsverk beslaglegger i departementsfellesskapet. I 2016 forbrukte et årsverk i departementsfellesskapet 53,4 kvadratmeter areal. I 2017 var tallet 54,6 kvadratmeter, i 2018 hadde tallet sunket til 52,4 kvadratmeter areal, og i 2019 beslagla et årsverk i departementsfellesskapet 51,8 kvadratmeter.

Miljøindikatorer og datatilgang
Som følge av at departementene og DSS leier kontorlokaler av ulike gårdeiere kan det i ulike tilfeller påvirke muligheten for å hente ut miljøstatistikk. Der hvor det ikke har vært mulig å uthente data fra enkelte bygg eller departement vil dette fremgå i datagrunnlaget og illustrert i statistikken.